For meg har herrestafetten vært rosinen i pølsa i ethvert stort mesterskap. Slik har det vært siden Brå i 1982, via nedturer som 1994 og 1999 og oppturer som 1991 og 2003, og helt til Northugs flotte opphenting ifjor. Jeg tror dagens stafett også har potensiale til å bli husket i lang tid. Både fordi ingen lag kan anses for å ha et lag med dominerende muligheter og fordi det er mange lag som bør kunne hevde seg.
Norge stiller med Sundby – Hjelmeset – Berger – Northug. Med tanke på plasseringene i distanserenn så langt er det definitivt noen spørsmålstegn her. Nå hører det med til historien at dårlige ski er en delforklaring, og på dagens våte forhold tror jeg de norske smørerne skal klare seg bra. Sundby har skuffet meg ved gjentatte anledninger, men jeg tror faktisk formen hans er god nok til å holde følge med de andre på førsteetappen.
Hjelmeset er vårt mest rutinerte kort, og det tror jeg kommer godt med. Han skal ut mot Bauer, Teichmann og Johan Olsson, og her kommer det til å bli satt fart. Hjelmesets rutine bør tilsi at han ikke risikerer å gå rett i veggen med 3-4 kilometre igjen, men klarer han å følge helt inn? Jeg anser Hjelmeset for å være et halvveis usikkert kort idag, men det er mer grunnet motstanderne han skal opp mot enn tvil om form og kapasitet for Odd-Bjørn. Det taler sannsynligvis til vår fordel at det er noen fine gli-partier inn mot runding/veksling, slik at luker kan kjøres inn såfremt skiprepareringen er god nok.
Usikkert kort nummer 2 er Lars Berger. Han er en slu rev, og viste i Sapporo i 2007 at han ikke lar seg riste av enkelt. Men han har ikke gått så mye langrenn i vinter, og jeg er ærlig talt usikker på formen hans. De tekniske krevende løypene passer han sannsynligvis godt, og det er ikke lett å gå fra i skøytesløyfen her. Spesielt ikke om værmeldingen treffer med spådommer om snøvær. Om Berger går ut samtidig med teten tror jeg han veklser i teten også. Men må han gå ut alene 15-20 sekunder bak løpere som Piller Cottrer, Legkov og Södergren kan det bli nervepirrende.
Ankermann Northug feide unna all tvil om form på mandag, og viste også da at få om noen kan matche hans løpshode. Går han ut i med teten er det nesten bare et uhell som kan ta fra ham gullet. Nå har også Marcus Hellner vist utmerket spurtform så langt i mesterskapet, men han har aldri slått Northug i en spurt. Tyskerne har satt opp Angerer istedetfor Teichmann denne gangen, noe jeg tror er fornuftig av dem. Men at Angerer skal ta Petter i en spurt? Neppe. Vylegzhanin er en god spurter, men heller ikke han har noen god uttelling i kamp mot Northug.
Jeg tror vi, tross alle svakhetspunktene i norsk langrenn, befester posisjonen som den ledende langrennsnasjonen, ved å vinne begge distanse-stafettene under OL. Nøkkelen er at vi ikke risikerer for mye før (les: smørerne) og under løpet, og sørger for at de bringer frem Northug i en posisjon hvor han er verdens beste. Ikke dermed sagt at vi ikke skal forsøke å rykke fra tidligere om vi har dagen. Men en smule konservatisme er sannsynligvis den beste oppskriften for at vi skal ta vårt 7. gull dette OL’et i kveld.
Moroa sees på NRK1 fra 2015.
{ 1 comment }