Med bare fire dager til seriestart er det på tide å endre fokus fra Northug og skifolket til det grønne gressets sjakk. Ikke nødvendigvis grønt overalt, bortsett fra på kunstgressbanene såklart. Jeg vurderte å lage egne tabelltips med hvert enkelt lag, men det er grenser for hvor mange ganger hjulet kan finnes opp på nytt. Det finnes allerede en god del gode tabelltips, så jeg velger å henvise til disse fremfor å koke sammen kopier av disse. Istedet velger jeg å fokusere på bunnstriden, på midtskiktet og på det jeg forventer blir tet-lagene.
VG-lupen dannet skolen for hvordan tabelltipsene skal være, og enhver avis med respekt for seg selv presenterer slike tips i en eller annen form. Jeg har imidlertid latt meg imponere av noen nettsteder, som går langt utenpå skjorta for det de mer proffe journalistene i dagspressen og TV presenterer. NorskeFans.com, Grannes Blogspot og StabækSatyren er tre gode eksempler som jeg anbefaler å lese. (sistnevnte er videoinnslag).
Tabelltips er egentlig dømt til å mislykkes, først og fremst fordi fotball ikke er matematikk. Man kan gjerne fremstille styrken i et lag som = (Fjorårskapasitet)+(tilgang nye spillere)-(avgang spillere)+(kjemi, harmoni, flyt, flaks). Eller som =keeper + forsvar + midtbane + angrep + trener + ressurser. Men verdien på enkeltfaktorene lar seg ikke bedømme, spesielt ikke når man skal mene noe om 16 forskjellige lag og ikke bare det laget man følger spesielt nøye i hver runde gjennom sesongen. Det er spillere som plutselig blomstrer opp med en ny trener, det er et mannskap som plutselig får flyt, (eller det motsatte), det er effekten av selvtillit eller høye skuldre, og det er effekten av en trener som lykkes kontra en trener som mister spillergruppen. Alt dette er ikke kvantifiserbare forhold, og sørger for at tabelltips bommer år etter år. Ikke på alt, men på noe. Heldigvis får vi si, for vi ønsker ikke at fotball skal være matematikk.
Men tilbake til hva jeg tror vil utgjøre bunnstriden – og jeg vet jeg kommer til å bomme. Statistikken viser at 70% av alle nyopprykkede lag til Tippeligaen klarer seg i første sesong. Noen sågar med stor margin. Odd kjempet om medaljer ifjor, og ingen nyopprykkede lag rykket ned. Året før gjorde Bodø/Glimt det samme. I 2006 var det nyopprykkede Stabæk som slåss om medaljer, og i 2005 var Start milimetre unna seriegull etter å ha vunnet Adeccoligaen året før. Statistisk sett er det derfor mer logisk å tippe Haugesund, Hønefoss eller Kongsvinger på fjerdeplass enn å sette dem på på nedrykksposisjon.Likevel velger jeg å “klassifisere” dem som bunnlag. Jeg klarer rett og slett ikke begrunne hvorfor et av dem skulle slåss om medaljer, mye på grunn av de ukvantifiserbare faktorene. Kall det gjerne x’ene.
Jeg forventer at følgende lag utgjør bunnstriden i årets Tippeliga:
- Kongsvinger
- Sandefjord
- Hønefoss
- Haugesund
- Strømsgodset
- Aalesund
- Start
For en uke siden anså jeg Kongsvinger som en soleklar nedrykkskandidat. Klubben var svakest av de tre fra Adecco-nivået, de har desidert minst ressurser, en umerittert trener, og mistet sin toppscorer (Magnus Sylling Olsen til Aalesund). Forsterkningene er spennende nok, men ikke nødvendigvis soleklare startere på dette nivået. Dessuten er stallen mildt sagt tynn. Et nyopprykket lag kan komme langt med guts og oppofrende spill, men prisen for et slikt spill er gjerne skader, suspensjoner og slitne spillere. Spesielt i perioder med mange kamper på kort tid tror jeg KIL får merke det mer enn de har godt av. Men det har definitivt lysnet den siste uken. Keeperkjempen Thomas Myhre erstatter langtidsskadde Conny Månsson, og uten å rakke ned på Månsson må Myhre anses som en forsterkning. Mame Niang signerte idag. Riktignok misbruker han omtrent like mange sjanser som Kim Holmen, men han er et utmerket oppspillpunkt og et uromoment i positiv forstand. Dessuten har Olav Tuelo Johannesen vært blant Tippeligaens mest scoringshete i vinterpausen, og forhåpentligvis kan han stabilisere seg på et høyere nivå enn det han har vist de siste sesongene. Det går også rykter om flere forsterkninger, og det trengs.
Haugesund får i diverse tabelltips gjennomgå for forsvaret sitt, og jeg må si meg enig. De slapp inn 37 mål ifjor, og da het ikke motstanderne Eirik Huseklepp og Rade Prica. Kun 5 av 15 bortekamper ble vunnet, og kunstgress var definitivt ikke deres favorittunderlag. Midtstopperne Sandberg og Storm har forlatt vestlandsbyen, og jeg er ikke overbevist om at erstatterne tar nivået. Men Savolainen og Sørensen tror jeg er fornuftige signeringer, og offensivt spennende spillere som Pelu og Sørum tilsier at det bli endel scoringer riktig vei også. Spillemessig og uttellingsmessig har det vært ok i vinter, og med en brukbar start tror jeg entusiasmen kan løfte FKH ganske mye. Så gjenstår det å se om Haugesund klarer å vippe kampene i sin favør: 4-3 istedetfor 3-4. For det lukter ikke 1-0 og 0-1 av årets FKH-utgave.
Hønefoss er eneste nyopprykket lag som har signert store navn. Erik Hagen, Ørn Sigurdsson, Bolseth, Konate, Obifuele og Angan klinger bra, men om de er vesentlig bedre enn det FKH og KIL har hentet inn er jeg mer usikker på. Spesielt Erik Hagen må vise at han er mer enn et navn med en stor lønningspose. For Hønefoss sin del tror jeg mye hviler på trener Ole Bjørn Sundgot. Laget har slitt i oppkjøringen, og inntil det 86. minutt i siste treningskamp mot Fredrikstad hadde de ikke scoret et eneste mål i vinter. De har byttet ut etablerte Hønefoss-travere med nye profiler, og så langt virker de langtfra som noe samkjørt mannskap. Fortsetter det å butte imot også når alvoret begynner kan Sundgot få en stri tørn med å snu skuta. Men lykkes han i å få navnene til gjøre jobben som de som skal gå foran, er dette et spennende mannskap med mye fotball, rutine og glød. Legg til en engasjert sponsor og et publikum som er sulteforet på toppfotball så er nok Hønefoss det laget som KAN kopiere noen av de mer suksessfyllte nyopprykkede lag jeg nevner over. Kort sagt: Hønefoss kan bli både fugl og fisk i år.
Jeg ser frem til å følge med Godset i år, og jeg er hverken drammenser eller noen typisk godset-supporter historisk sett. Men dette er et ungt og spennende lag, og et lag som er preget av offensiv satsing med rammene finanskrisen gir. Bort med rutine og aldrende spillere, inn med jyplinger. De mest merkbare savnene vil nok bli Vidar Riseth og Fredrik Wisnes, begge ledertyper på og utenfor banen. Nå registrerer jeg at Winsnes’ fravær blir nedvurdert av flere andre, fordi det var Storflor som var arkitekten bak mange av Godsets scoringer. Men jeg mener likevel at tomrommet etter Winsnes på midten vil merkes både offensivt, defensivt og i garderoben. Men Amewou og Nordkvelle kan nok levere, og foran dem er det mye spennende. Da tenker jeg først og fremst på Marcus Pedersen og Keita, samt Jo Inge Berget i en slags hengende spiss-rolle bak dem. For meg blir dette litt som med Hønefoss: fugl eller fisk. Hvem går foran om det butter imot her? Blir Deila like genierklært som trener om seierne på hjemmebane uteblir en periode? For på bortebane var de sørgelig svake ifjor, og et enda yngre mannskap klarer ikke nødvendigvis vende på det. Og omvendt: om disse ungguttene finner flyten så kan knapt noe holde dem tilbake.
Sandefjord var ekspertenes nedrykksfavoritter ifjor, og Hoff-narren selv (Ivar) var overbevist om at de var sjanseløse. Iblant blir det (av grunner nevnt over) feil å kritisere ekspertene, iblant er det riktig. Og i tilfellet Hoff var det riktig, fordi han hadde ikke gjort hjemmeleksene. Sandefjord fremsto som kompakte og sulte i siste halvdel av Adeccosesongen 2008, og fulgte opp med gode prestasjoner under luringen Patrick Walker. Han er like lur i år, men Sandefjord er neppe like undervurderte. Dessuten hadde de en unormalt høy andel scoringer på sjansene sine, og med en mer normalisert scoringsandel ville poeng-gapet ned til nedrykksstreken minket dramatisk. Når vi legger til at Sandefjord har mistet sin toppscorer med sine 11 mål, uten å finne noen åpenbare erstattere, da ser det åpenbart tungt ut. Løsningen heter Malick Mane, og dersom han lever opp til forventningene vi fikk til ham etter Brann-kampen i serieåpningen ifjor, da kan det bli en ny tilfredsstillende sesong for hvalfangerne.
Start er kron-eksemplet på tilstanden i Tippeligaen i vinter. De har omtrent samme mannskapet som ifjor, og det nye er i hovedsak egen “avl” eller spillere som returnerer fra utlån. Siden det ikke har skjedd så store forandringer for de fleste andre tippeligalagene heller så burde man kanskje sett for seg status quo og en ny sesong trygt plassert midt på tabellen. Men jeg er mer pessimistisk, og tror det blir bunnstrid. Sagt med en klisje (men som har like stor statistisk troverdighet som at de nyopprykkede kommer langt på entusiasmen) så er det den vanskelige andresesongen som treffer dem. Stokkelien hadde en brakdebut, men nå er samtlige forsvarsspillere klar over ham. Årst? Tja, for gammel tror nå jeg. Bolaños en klassespiller i perioder, men ikke på et stabilt meget høyt nivå. Etter sommerpausen tok Start 12 poeng på 12 kamper og 13 scoringer. Tilsvarende uttelling over en hel sesong er synonymt med nedrykk. Så hva skyldtes nedturen? Ble de andre lagene klar over Starts kvaliteter, lærte hvordan de skulle stoppes?
Aalesund er regjerende cupmestere, og den fotballgale byen fikk omsider et trofe. Rekdal demonstrerte nok en gang at han er en smarting av dimensjoner, spesielt i enkeltkamper. Spillerne viste også at de kan hamle opp med hva det skal være av norsk motstand også. Problemet har mer vært at AAFK er ustabile, og det høye toppnivået følges gjerne av et tilsvarende dårlig bunn-nivå. Jeg så Aalesund i en god del kamper ifjor, men klarte aldri å bli skikkelig kjent med laget. Derfor klarer jeg ikke helt peke på hva som er problemet heller. Er det for få spillere som er gode nok? Eller bunner problemet i at Rekdal varierer systemer og formasjoner for mye? Eller varierer han ikke så mye, men at gutta ikke klarer å gjøre jobben de settes til hver kamp og gjennom hele kampen? Det jeg har sett, lest og hørt rundt Aalesund i vinter tyder ikke på at bildet blir fundamentalt forskjellig denne sesongen. Spillere som Parr, Roberts og Aarøy virker fremdeles ujevne i prestasjonsnivåene. Signeringen av Magnus Sylling Olsen kan gi mer av det samme. Han var også ujevn i KIL-trøya. Og mens vi snakker om ustabilitet så er også trenerens humør til tider svingende også….
Men hvem av disse rykker ned? Jeg tror Kongsvinger kommer til å overraske til tider i år, men over 30 runder er jeg redd det blir for tynt. For 20 måneder siden sto laget med halvannet ben i 2. divisjon, mye av spillermaterialet er det samme som dengang. Dessuten har de et drepende avslutningsprogram. Men jeg håper jeg tar feil, fordi Kongsvinger har vist at man trenger ikke styrtrike onkler eller store byer i ryggen for rykke opp fra Adeccoligaen. Det hadde vært morsomt om de kunne vist at man kan holde seg med et stort hjerte og en sterk vilje også. Som de gjorde fra 1983 til 1998. Det andre laget jeg tror tar turen direkte ned er Start. Jeg tror rett og slett ikke trenden fra høsten ifjor lar seg bryte så lett, og at laget som sådan er temmelig ordinært.
Kvalik? Her burde jeg skrevet Hønefoss eller Haugesund som de fleste tabell-tippere, men jeg går for Strømsgodset. Jeg frykter rett og slett at de når høsten kommer vil lide for mye av manglende rutine. Og nettopp det kanskje i en duell mot Hønefoss, som har hentet nettopp rutine og erfaring.