Listefyll

Min optimisme var ubegrunnet. Idag var ikke en super-etappe av Northug nok til å sikre gullet, til det var resten av laget for svakt. Jeg klarer overhodet ikke glede meg over et sølv på en stafett, der hvor vi ikke hadde sykdom, ikke hadde uhell og det etter sigende ikke er snakk om formsvikt. Vi er visst ikke bedre.

For all del, Sverige gjorde en glimrende stafett. Richardsson tok initiativ på første etappe, Olsson gikk en meget sterk andre etappe, Södergren kontrollerte tredjeetappen mens Hellner var helt sjef på ankeretappen. Så gullet er dem vel unt, og Sverige har vært det beste langrennslaget under OL.

Men akkurat som Brasil ikke jubler for kvartfinaler i fotball-VM skal ikke Norge juble over sølv i stafetter. Vi har den beste tilgangen av talenter, mest ressurser, bruker mest på smøring, og en bredde som er tilpasset et travelt program. På den tidligere paradegrenen klassisk tapte vi likevel over halvminuttet, og selv ikke lån av en skiskytter bedret bildet før vår eneste ener satte igang.

Martin Johnsrud Sundby var fornøyd med å være med teten inn. Noe han nesten var. Hjelmeset skyldte på ising under skiene. Jeg vet ikke hva som er verst. At vi taper nesten 40 sekunder på klassisk fordi vi ikke er gode nok på skiene, eller vi taper de samme skiene for vi behandler det under skiene feil.

I ettertid ser ikke resultatlisten grisedårlig ut for Norge, men igjen er det “sminkeboksen Northug” som kan takkes for det. En normal siste-etappe hadde gjtt Norge en 4-6. plass. Altså at vi hadde misset pallen for andre OL på rad. Mistrøstige greier, og jeg er ikke overbevist om at resultatene for distanseløperne kommer til å se vesentlig bedre ut enn i Torino. Og for de som ikke husker det så er Torino ansett som et katastrofemesterskap.

Det må vaskes opp, og vaskes skikkelig, og det må starte på toppen. Om Skinstad skal ta grep rundt oppvasken eller forsvinne ut med oppvaskvannet, det vet jeg ikke. Men jeg tviler på at Djupvik kan fortsette. Til det er resultatene altfor, altfor dårlige. Vi må ha tilbake en god treningskultur, og resultatene de siste årene tyder ikke på at en slik kultur eksisterer. Ulf Morten Aune har skapt en utmerket treningskultur og et flott miljø rundt sprinterne, og det skal sies at den gangen Simen Østensen og Eldar Rønning presterte så hørte de også inn under sprintlaget. Fredrik Aukland har jeg etterlyst før, kanskje med Inge Bråten som sportssjef?

Noe må gjøres, og det raskt. Neste år er det VM på hjemmebane, og da kan vi ikke være i en situasjon hvor alt er overlatt til Northug og de andre gutta befinner seg på side 2 i resultatlistene.

Jeg legger ved en tabell over norske plasseringer på distanserenn etter 1. januar 2009. Dette kan vi selvsagt ikke være fornøyde med:

{ 11 comments }