Posts tagged as:

Lillestrøm

Totalt sett synes jeg Tippeligaen har vist seg fra en positiv side i 2010. Mange unge lovende spillere, fokus på offensiv fotball, og utvikling fremfor kjøp. Tabellen har begynt å sette seg også, det ser ut til å være mulig å skille de som gjorde jobben i vinter og de som ikke gjorde den.

Sesongens kanskje største overraskelse finner vi på toppen. At Tromsø skulle toppe tabellen etter 11 runder hadde få sør for polarsirkelen tippet, og selv var jeg meget skeptisk etter at klubben hadde mistet Moldskred og Reginussen. Men de spiller kompakt og gjerrig slik gode TIL-årganger har gjort enkelte ganger tidligere også, og kombinert dette med et effektivt angrep. Hvor mange nye tilhengere de har fått er jeg mer usikker på. Om enkelte mindre vakre mennesker blir det sagt at “de har et utseende kun en mor kan elske”, og Tromsø fremstår iblant som et lag kun deres egne kan sette pris på. Desverre for nordlendingene tror jeg ikke det holder helt inn. Motstanderne vil bruke tiden godt i VM-pausen på å knekke TIL-koden, stallen er ikke av de bredeste, og omleggingen av kunstgresset på Alfheim KAN svekke lagets grep på hjemmebane.

Rosenborg var alles favoritt før sesongen, og selv 5 poeng bak Tromsø er det vanskelig å tro at de ikke vinner. Under Hamrén taper de knapt kamper, og da blir de nødvendigvis vanskelige å slå. På 41 Tippeligakamper i 2009/10 har de tapt en eneste kamp, og da var fjorårets seriegull i boks. De virker bunn solide bakover, men bare 6 baklengs (like få som Tromsø), men har vært uvanlig tannløse forover også. Med Prica, Iversen, Moldskred og Olsen tror jeg dette kommer til å endre seg i løpet av sommeren. Trenerspørsmålet er fremdeles i det blå, men Eggen anno 2010 er mer enn god nok til å tilføre laget gode kvaliteter. Under en Eggen kommer kanskje RBK til å tape noen flere kamper (det er knapt mulig å tape færre), men score noe mer – og neppe levere 4 0-0 kamper til i løpet av sesongen.

Lillestrøm holder jeg som Rosenborgs hardeste utfordrer. De slet med den offensive uttellingen lenge, men det har endret seg de siste rundene. Åråsen er i ferd med å bli et fort, og dødballene begynner å bli et våpen igjen. Desverre for kanariene ser Tarik Elyounoussi ut til å ta farvel med Lillestrøm i juni, og det svekker åpenbart gullsjansene.

Viking og Vålerenga var i forkant av sesongen sett på som to outsidere, Viking som det mest spennende av dem. Så langt har det vært feil. Vålerenga har helt klart vært spennende, Viking-maskinen har sluret. Men takket være sterke hjemmeprestasjoner har Viking smøget seg inn i medaljekampen, og med Fillo og Nevland på plass etter sommerpausen må Hareides menn regnes med. Vålerenga mener jeg også har gode muligheter til å slåss om medalje. 0-0 hjemme mot Hønefoss tilsier at laget er for ujevne til å gå hele veien allerede i år, men 6-1 over Odd vitner om et toppnivå Oslo-folk ikke har sett siden sommeren 2005. Kanskje ikke siden høsten 2004. Andresen har bygget for fremtiden, og fortsetter de unge spillerne å utvikle seg vil Vålerenga høyst sannsynlig bli Rosenborgs fremste utfordrer i perioden 2011-2015. Faktisk kan virker ikke målsetningene om “best i norden i 2013″ så latterlig lenger, selv om det fortsatt er langt dit.

Hva så med nedrykksstriden? Hønefoss virket totalt fortapt etter 6 runder, sparket trener Sundgot, og har bare tapt 1 av de siste 5. Jeg vet ikke om trenerbyttet skal ha æren, men Hønefoss fikk aldri spilt laget sitt sammen før den rekordtidlige sesongstarten grunnet skader og mange nye spillere. Nå ser det ut til at de er i ferd med å finne formasjonene, og de begynner å spille opp mot det jeg ventet meg av dem i vinter. Jeg tror dette holder til kvalikplass, om det ikke skulle rakne så ille for Brann at Hønefoss tar dem også.

Kongsvinger og Sandefjord har startet sesongen svakt, og mye skal skje om ikke begge disse lagene er i bunnstriden frem til november. Sandefjord skaper ikke lenger sjanser på annet enn dødball, og selvtilliten har forsvunnet. Det minner om 2007, og Patrick Walker må bruke all sin kløkt i sommer for å finne tilbake til stilen som sikret fornyet kontrakt ifjor. Kongsvinger klarer seg spillemessig ok, men sliter med å avgjøre kampene til sin fordel. Det blir for mange etmålstap etter tilsynelatende billige baklengs, og laget ser ut til å mangle viktige egenskaper ressursfattige klubber må ha – som kynisme og dødball-effektivitet. Det har hjulpet noe under den nye treneren Tony Gustavsson, men prestasjonene på hjemmebane må forbedres. På bortebane har de 6 poeng så langt, så det er gjenetableringen av Fort Gjemselund som er nøkkelen til en plass blant de 13 beste.

Skal jeg driste meg til å tippe tabellen til slutt blir det som følger:

  1. Rosenborg
  2. Lillestrøm
  3. Viking
  4. Tromsø
  5. Vålerenga
  6. Stabæk
  7. Aalesund
  8. Odd Grenland
  9. Molde
  10. Haugesund
  11. Strømsgodset
  12. Start
  13. Brann
  14. Hønefoss
  15. Kongsvinger
  16. Sandefjord

{ 0 comments }

I går var det 2412 tilskuere tilstede på Gjemselund for å se deres første hjemmekamp i Tippeligaen siden 1999. På Hønefoss var det 2775 for å se deres første hjemmekamp noensinne på dette nivået. Det var 3800 tilstede under Sandefjord  – Molde, og 6000 på Åråsen. Så var det arenaer som var langt bedre besøkt også, men faktum er at tilskuertallene så langt er skuffende. Og det til tross for at fotballen har vært bedre enn i tidligere sesongstarter.

Det er sikkert mulig å peke på et utall grunner, men jeg synes det er grunn til å diskutere timingen på sesongstarten. Normalt pleier jeg å vente på sesongstart i Tippeligaen som en unge på julaften. Selv “VG-Lupen” hadde jeg nærmest nedtelling til, i den stille perioden sportsmessig etter at vinteridrettene har avsluttet. I år var OL knapt ferdig før første Tippeligakamp skulle spilles. Under første serierunde konkurrerte norsk fotball med alpin sesongfinale, Kollen-5mila og Kollen-rennet. Runde 2 måtte konkurrere med VM i Skiflyving, sesongavslutning i langrenn og skiskyting i Kollen. Jeg har vondt for å se at det bidrar til å gi norsk fotball noe interessemessig flying start, uansett hva de høye herrer i fotballforbundet måtte mene om verdien på sitt produkt.

Jeg trosset snøvær og kuldegrader og dro på kamp igår. Men halve familien ble igjen hjemme, og tilskuertallene tyder på at vi var representative for mange familier. Når man våkner opp til snøfokk er det mye annet som frister enn en stadiontur. Og til tross for vinterstøvler og stilongs var det en kald fornøyelse.

I VG på lørdag fant jeg en interessant artikkel om den norske seriestarten. På 90-tallet startet vi typisk i midten av april, og dette var også den gyldne periode for norsk fotball. Det var da vi nådde to VM-sluttspill på rad, det var da vi var en fryktet motstander i enhver kvalik, det var da Rosenborg hadde sin storhetstid i Europa, og også Molde kvalifiserte seg til Champions League. Siden den gang har serien begynt tidligere og tidligere, og de norske resultatene blitt svakere og svakere.

Nå skal ikke jeg dermed påstå at norsk fotball har blitt dårligere relativt til resten av Europa fordi vi har forlenget sesongen. Men jeg synes det er verdt å vurdere om den omvendte påstanden har gyldighet. Vi får stadig vekk høre at om norske lag skal lykkes i Europa så må sesongen vare lenger. Må den virkelig det?  Hva tilsier at Stabæk hadde slått ut FCK i CL-kvaliken i augst ifjor om Tippeligaen hadde startet i månedskiftet februar/mars? Hvorfor skal sjansene for avansement i Europaligaen øke fordi den norske serien har holdt på i 8 måneder istedetfor 7 når de avgjørende kampene spilles? At vi muligens er bedre rustet til å spille kvartfinaler i Champions League i april om vi starter serien i mars, kan jeg kjøpe. Men akkurat kvartfinalene har ikke vært den store bøygen for de norske klubbene i moderne tid.

Dessuten synes jeg fotballfolket må spørre seg selv: Hva er målet med norsk fotball? For meg er svaret åpenbart. Det er å ha en god og passe jevn serie, slik at vi kan kose oss med mange gode norske kamper live og på tv. Om norske lag har suksess i Europa så er det en hyggelig bonus, men det bør ikke være målet. Jeg tror den gjennomsnittlige Lillestrøm-supporteren gir ganske så blanke i om Rosenborg spiller i Europaligaen, hans utbytte av det norske fotballproduktet ligger først og fremst i å kunne se et knippe med gode kamper under gode forhold på Åråsen og andre arenaer.

Det bringer meg også innom et annet tema som Nils Johan Semb og andre NFF-folk bringer på banen fra tid til annen: en overgang til høst/vår istedetfor vår normale vår/høst sesong. Isåfall innebærer det en lengre sommerpause enn idag. Hva skulle nå logikken være bak det? Skal vi ta en lang pause da banene er på sitt grønneste, da fotball står sterkest hos alle lag i folket fordi barn, unge og voksne kan spille i hager, parker og løkker? Da det er som mest behagelig å være supporter?  Hvorfor skulle norske lag spille bedre fotball fordi man avslutter en sesong i månedskiftet mai/juni fremfor november? Istedet er det faktisk slik at vi gir fra oss den europeiske fordelen vi har idag ved at vi i motsetning til de fleste motstandere er i sesong når kvalik-kampene til Europa pågår.

Det er på tide å gi vinteren tilbake til vintersporten. La Tippeligaen begynne tidlig i april, når det våres i luften og snøfaren er liten. En uke kortere sommerpause, en ekstra uke sesong i november, en midtukekamp eller to ekstra, og vi er i mål. Da kommer folk til å være i fotballmodus når kampene ruller igjen. Og kvaliteten på fotballen så langt tilsier faktisk at fotballen selv fortjener det.

{ 0 comments }

Sidelinjen tipper midtskiktet

March 16, 2010

Egentlig er det et paradoks å snakke om et midtskikt i Tippeligaen. Enten er man i kampen om e-cup plasser, eller så er man i nedrykksstriden. Men med utvidelsen til 16 lag er det duket også for at noen lag havner nokså uspennende til på tabellen. Det kan også være greit. Både i oppbyggingen av [...]

Read the full article →

Litt tidlig å dele ut seriegullet?

March 15, 2010

Første serierunde er nesten unnagjort, med tilhørende snøvær noen steder, og definitivt tøff konkurranse med vinteridrettene. Det er utvilsomt et paradoks at Norges Fotballforbund står steilt på beslutningen om at sesongen må begynne i midten av mars, men samtidig eier eneste arena som måtte stenge deler av tribunen til første runde pga snø. Jeg mener [...]

Read the full article →

Tippeligaen: 1 unnagjort, 239 igjen

March 14, 2009

1-1 og poengdeling på Telenor Arena innledet årets rekordlange Tippeliga, noe som neppe kan sies å være helt overraskende. Riktignok ble Stabæk hausset opp som favoritter, men det var først etter en treningskamp mot Vålerenga der sistnevnte spile en omgang med 10 mann og uten toppet mannskap. Både Stabæk og Lillestrøm må sies å være [...]

Read the full article →

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -5

February 9, 2009

Det første jeg la merke til etter å ha skrevet overskriften er at vi nærmer oss null.  Altså sesongstart. Mentalt er jeg så definitivt på vintersiden, med fokus på store mesterskap innen alpint, ski, skiskyting og skøyter. Utenfor vinduet er det full vinter, nærmest ala Lillehammer 1994.  Mye av helgen brukte jeg til å fjerne [...]

Read the full article →

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -7

January 26, 2009

Det er umulig å komme utenom Alanzinho og Stabæk i denne oppsummeringen også. Det har ulmet rundt overgangssaken med Trabzonspor, og endte (foreløpig) med at Stabæk takket Nei. Alanzinho likte avgjørelsen særdeles dårlig, og uttrykte sin misnøye både hit og dit. “En trist Alanzinho spiller ikke godt” som han sier.  Neida, vi kan forstå at [...]

Read the full article →

Fotball-lederne – nyttige idioter, eller bare idioter?

January 20, 2009

De siste årene, frem til høsten 2008, har norsk økonomi virkelig blomstret. Folk flest har hatt god økonomi, bedriftene tjener godt, og tilgangen til penger har vært stor. Også for fotballklubbene. I tillegg til publikumsrekorder, et stadig økende salg av dyrere billetter, trøyer, brød med logo på og masse annet dill, har sponsorkronene sittet løst. Næringslivet har nærmest [...]

Read the full article →
Blogglisten