Etterord:
Gull ble det, akkurat som ventet. Klassisk-sløyfen er er åpenbart tøff, og kombinert med det tunge føret ble utslagene mye større enn ventet. Jeg ble også overrasket over at Rønning fikk det så tøft på slutten av 1. etappe. Motstanden var ikke verre enn at vi burde vært med helt inn. Hjelmeset gjorde en ok jobb på 2. etappe, og fikk vist at hans 15. plass på intervallstarten i stor grad skyldes glid-problemer.
Det største usikkerhetsmomentet for Norges del i forkant var Ruud Hofstad, men han gjorde en god etappe. Kun Piller Cottrer hadde bedre etappetid, og sett i ettertid må landslagsledelsen få ros for uttaket. Ikke dermed sagt at Gjerdalen ikke kunne gjort det samme, men slik løpsutviklingen ble er nok Ruud Hofstad best skikket.
Northug gjorde akkurat som bestilt, og det er sjelden man ser Teichmann så parkert som idag. Han må tåle mye kritikk og sure forumskommentarer på grunn av uttalelsene sine, og bygger selvsagt stor fallhøyde. Men det er lov å være stor i kjeften når man leverer. Det har han gjort til gangs i VM, og han har ennå en øvelse igjen. Uten Södergren må han finne seg i et favorittstempel også på søndag, selv om 5 mil på dette tunge føret blir tøft for en unggutt.
Jeg har vært kritisk også til herresiden i forkant av VM, med gutta har virkelig svart på tiltale med 4 gull. Formtoppingen for de beste har ihvertfall vært vellykket. Men også stafetten ga visse indikasjoner på at vi ikke kan være helt fornøyd med bredden innen tradisjonelt distanselangrenn. Men det blir feil å fokusere på det nå. 4 gull er uansett veldig sterkt. Så får man telle opp plusser og minuser etter sesongen, og jobbe enda bedre med minusene før neste sesong. [click to continue…]
{ 0 comments }