Brann

Totalt sett synes jeg Tippeligaen har vist seg fra en positiv side i 2010. Mange unge lovende spillere, fokus på offensiv fotball, og utvikling fremfor kjøp. Tabellen har begynt å sette seg også, det ser ut til å være mulig å skille de som gjorde jobben i vinter og de som ikke gjorde den.

Sesongens kanskje største overraskelse finner vi på toppen. At Tromsø skulle toppe tabellen etter 11 runder hadde få sør for polarsirkelen tippet, og selv var jeg meget skeptisk etter at klubben hadde mistet Moldskred og Reginussen. Men de spiller kompakt og gjerrig slik gode TIL-årganger har gjort enkelte ganger tidligere også, og kombinert dette med et effektivt angrep. Hvor mange nye tilhengere de har fått er jeg mer usikker på. Om enkelte mindre vakre mennesker blir det sagt at “de har et utseende kun en mor kan elske”, og Tromsø fremstår iblant som et lag kun deres egne kan sette pris på. Desverre for nordlendingene tror jeg ikke det holder helt inn. Motstanderne vil bruke tiden godt i VM-pausen på å knekke TIL-koden, stallen er ikke av de bredeste, og omleggingen av kunstgresset på Alfheim KAN svekke lagets grep på hjemmebane.

Rosenborg var alles favoritt før sesongen, og selv 5 poeng bak Tromsø er det vanskelig å tro at de ikke vinner. Under Hamrén taper de knapt kamper, og da blir de nødvendigvis vanskelige å slå. På 41 Tippeligakamper i 2009/10 har de tapt en eneste kamp, og da var fjorårets seriegull i boks. De virker bunn solide bakover, men bare 6 baklengs (like få som Tromsø), men har vært uvanlig tannløse forover også. Med Prica, Iversen, Moldskred og Olsen tror jeg dette kommer til å endre seg i løpet av sommeren. Trenerspørsmålet er fremdeles i det blå, men Eggen anno 2010 er mer enn god nok til å tilføre laget gode kvaliteter. Under en Eggen kommer kanskje RBK til å tape noen flere kamper (det er knapt mulig å tape færre), men score noe mer – og neppe levere 4 0-0 kamper til i løpet av sesongen.

Lillestrøm holder jeg som Rosenborgs hardeste utfordrer. De slet med den offensive uttellingen lenge, men det har endret seg de siste rundene. Åråsen er i ferd med å bli et fort, og dødballene begynner å bli et våpen igjen. Desverre for kanariene ser Tarik Elyounoussi ut til å ta farvel med Lillestrøm i juni, og det svekker åpenbart gullsjansene.

Viking og Vålerenga var i forkant av sesongen sett på som to outsidere, Viking som det mest spennende av dem. Så langt har det vært feil. Vålerenga har helt klart vært spennende, Viking-maskinen har sluret. Men takket være sterke hjemmeprestasjoner har Viking smøget seg inn i medaljekampen, og med Fillo og Nevland på plass etter sommerpausen må Hareides menn regnes med. Vålerenga mener jeg også har gode muligheter til å slåss om medalje. 0-0 hjemme mot Hønefoss tilsier at laget er for ujevne til å gå hele veien allerede i år, men 6-1 over Odd vitner om et toppnivå Oslo-folk ikke har sett siden sommeren 2005. Kanskje ikke siden høsten 2004. Andresen har bygget for fremtiden, og fortsetter de unge spillerne å utvikle seg vil Vålerenga høyst sannsynlig bli Rosenborgs fremste utfordrer i perioden 2011-2015. Faktisk kan virker ikke målsetningene om “best i norden i 2013″ så latterlig lenger, selv om det fortsatt er langt dit.

Hva så med nedrykksstriden? Hønefoss virket totalt fortapt etter 6 runder, sparket trener Sundgot, og har bare tapt 1 av de siste 5. Jeg vet ikke om trenerbyttet skal ha æren, men Hønefoss fikk aldri spilt laget sitt sammen før den rekordtidlige sesongstarten grunnet skader og mange nye spillere. Nå ser det ut til at de er i ferd med å finne formasjonene, og de begynner å spille opp mot det jeg ventet meg av dem i vinter. Jeg tror dette holder til kvalikplass, om det ikke skulle rakne så ille for Brann at Hønefoss tar dem også.

Kongsvinger og Sandefjord har startet sesongen svakt, og mye skal skje om ikke begge disse lagene er i bunnstriden frem til november. Sandefjord skaper ikke lenger sjanser på annet enn dødball, og selvtilliten har forsvunnet. Det minner om 2007, og Patrick Walker må bruke all sin kløkt i sommer for å finne tilbake til stilen som sikret fornyet kontrakt ifjor. Kongsvinger klarer seg spillemessig ok, men sliter med å avgjøre kampene til sin fordel. Det blir for mange etmålstap etter tilsynelatende billige baklengs, og laget ser ut til å mangle viktige egenskaper ressursfattige klubber må ha – som kynisme og dødball-effektivitet. Det har hjulpet noe under den nye treneren Tony Gustavsson, men prestasjonene på hjemmebane må forbedres. På bortebane har de 6 poeng så langt, så det er gjenetableringen av Fort Gjemselund som er nøkkelen til en plass blant de 13 beste.

Skal jeg driste meg til å tippe tabellen til slutt blir det som følger:

1. Rosenborg
2. Lillestrøm
3. Viking
4. Tromsø
5. Vålerenga
6. Stabæk
7. Aalesund
8. Odd Grenland
9. Molde
10. Haugesund
11. Strømsgodset
12. Start
13. Brann
14. Hønefoss
15. Kongsvinger
16. Sandefjord

{ 0 comments }