Astrid Jacobsen

Om 6 uker starter VM på ski, nordiske grener, og det er for meg alltid et høydepunkt. Spesielt i år hvor det går i Oslo, 29 år siden Berit Aunli og Oddvar Brå triumferte forrige gang. I god tid før mesterskapet kommer vi til å gå gjennom forventningene til noen av langrennsøvelsene.

Vi starter med åpningsøvelsen (da regner vi ikke onsdagens kvalifiseringsrenn til de klassiske intervallstartene) som er fristil sprint. Sprint har Norge hatt draget på lenge, og i motsetning til endel andre distanser på herresiden så er det tøff kamp om å få plass på laget. For egen del var det en skikkelig opptur å se Ola Vigen Hattestad være tilbake på toppen av pallen etter forrige helgs Liberec-sprint. Han er regjerende verdensmester fra 2009, den sesongen vant han omtrent alt, men de siste to sesongene har gått litt tyngre. Både taktisk og teknisk fungerte det utmerket for kanskje Norges mest sympatiske aktive skiløper.

Hvilke andre får gå for Norge? Siden Vigen Hattestad er tittelforsvarer har vi fem plasser totalt, og det er ennå helt uvisst hvem som får de øvrige plassene. John Kristian Dahl vant den klassiske sprinten i Kuusamo, men har negativ formutvikling. Noe som ikke akkurat fjerner ryktet hans som en julestjerne. Pølsa Pettersen var på pallen i Düsseldorf, men en bysprint tillegges neppe altfor mye vekt når Pettersen også sliter med sykdom. Forøvrig har det vært tynt med de virkelig gode norske sprintprestasjonene i vinter, så det er mulig å gå seg inn i diskusjonen for mange. NM blir nok svært viktig (i tillegg til et kretsmesterskap (!) som avholdes i Kollen neste helg) i uttaket. Min gjetting på laget: Hattestad, Kjølstad, Gløersen (vant prøve-VM), Brandsdal eller Pølsa, og Northug. Sistnevnte også fordi han er i troppen uansett, og dette med størrelsen på troppen teller inn.

Det er tøffe utenlandske konkurrenter, de tøffeste antar jeg blir Pethukov og Emil Jönsson. Jönsson vant både i Düsseldorf og Davos, men måtte stå over Liberec pga. antydning til sykdom. Pethukov har ikke vært like imponerende i år som ifjor, men viser iblant glimt av storhet. Men sprint handler også om selvtillit, og sånn sett hjalp det neppe at han stresset seg rett i en diskvalifisering i kvartfinalen i Liberec. Ellers synes jeg nykomlingen Pellegrino virker som et svært spennende navn, bare 20 år, tok andre plass i Liberec, 6 plass i Davos – og vant bronse i junior-VM bak Pål Golberg og Thomas Northug.

Men det bør absolutt bli norsk medalje, det kan bli flere og det kan bli edleste valør. Men det er nok to utlendinger som må bære det tyngste favorittstempelet.

På damesiden vant Marit Bjørgen prøve-VM, men en svært sterk avslutning. Til tross for at hun bommet i semifinalen i Liberec anser jeg henne som damen å slå – også på denne distansen. Men Liberec-løpet viste at hun bør kontrollere feltet for å ha størst muligheter, for dersom hun blir stresset av å ligge litt for langt bak så svikter gjerne teknikken litt. Mer skal ikke til for å ødelegge en potensielt stor dag.

De tre andre store navnene i sprint i år har vært Petra Majdic, Adriana Follis og Kikkan Randall. På fristil har Majdic en seier i tour-de-ski sprinten og to fjerdeplasser, Follis har en seier, to andreplasser og en 15. plass nå i Liberec, mens Randall har en seier, en andreplass og en tredjeplass. Om de klarer å treffe formtoppen noenlunde er det tvilsomt om andre enn de tre + Bjørgen kan slåss om medaljene. Hanna Falk er en av de som KAN klare det på en god dag. Øvrige norske blir nok Celine Brun-Lie, Astrid U. Jacobsen og Majken Caspersen Falla. Jeg er klar over at Brun-Lie var på pallen i Liberec, men jeg tror hun dro litt fordel av å ikke ha TDS i bena.

Men 24. februar har gode muligheter til å bli en hyggelig norsk dag, og en solid åpning på mesterskapet. Minst to medaljer, derav et gull er mitt tips.

{ 1 comment }