I en sesong uten mesterskap er det Tour de Ski (TDS) som er sesongens klare høydepunkt. Både for oss som følger sporten, og for mange utøvere. Dette var sesongen som Norge skullle endre det forsmedelige faktum at verdens ledende langrennsnasjon aldri har vunnet den mest krevende konkurransen. Jeg må innrømme at jeg hadde klokkertro på at vi skulle få minst en utøver på toppen av pallen.
Men som alle vet gikk det ikke slik. Form-forspranget som Northug og Bjørgen hadde på Cologna og Kowalczyk var utlignet siden før jul, og de sistnevnte hadde ingen dårlige dager. På damesiden skilte det først og fremst i den avgjørende bakken. Innen den etappen hadde Bjørgen og Kowalczyk vunnet 4 etapper hver, og fulgt hverandre som skygger. På herresiden kan man kanskje påstå at avgjørelsen falt da Northugs ski var elendige på langetappen Cortina – Toblach, men sannheten er nok at han hadde ikke tatt Cologna opp slalombakken uansett.
Nå er det ingen grunn til å svartmale, for tilsammen tre på pallen er ok. I tillegg viste vi bredde på damesiden. Men for meg er det litt underlig at det ikke ble kjørt mer spesialtrening i tunge motbakker frem mot touren. Hellner gikk fantastisk fort, og langt bedre enn ifjor. Han hadde terpet på motbakketeknikk i forkant. Northug og Bjørgen har visstnok ikke gjort det. Så avgjørende som denne etappen har vist seg, med tanke på utslag løpere imellom, synes jeg det er en merkelig prioritering. Både Bjørgen og Northug er to tilnærmet komplette løpere, men som mangler spisskompetanse på siste bakke. For meg blir det som om man har et fotball-lag som kommer til Champions League-finalen, spiller jevnt med motstanderen, men er uforberedt til straffekonkurransen som må til for å skille dem.
Bjørgen ønsket seg minst en lang intervallstart, og det kan jeg forstå. Uten at jeg vet om det hadde endret all verden, annet enn å ha skapt større differanser mellom Topp3 og de øvrige. Konseptet TDS fungerer nå veldig bra, og selv om FIS sikkert kommer til å gjøre justeringer, tror jeg ikke de bytter ut en handicapstart med en intervallstart som kan gi minutter i differanse. Både FIS, media og TV-seerrne vil ha spenning og dramatikk gjennom hele konkurransen, og da fortsetter man med et opplegg som er egnet til å holde differansene nede. Noen vil sikkert hevde at det går på bekostning av sportslig rettferdighet, men jeg mener historien viser det motsatte. Det har aldri skjedd at noen med fylde og troverdighet har påstått at tour-vinneren ikke har vært den beste skiløperen under touren.
Jeg synes årets TDS var strålende underholdning og spennende skiløp, og ser allerede frem til romjulen neste år. Så får vi håpe at Bjørgen og Northug øver litt på lange, bratte motbakker til den tid. Eller skal det bli Finn Hågen Krogh, Niklas Dyrhaug, Marthe Kristoffersen eller Therese Johaug som blir første norske vinner?