For å starte med konklusjonen: Tour de Ski har kommet for å bli. Konkurransen ble avholdt for femte gang, og holdningen blant utøverne såvel som media og de skiinteresserte viser at prestisjen øker. For langrennssportens fremtid er dette viktig, for den får et solid grep om mediedekningen og konkurransen har gitt skisporten en ny dimensjon.
Vi vet at utøvere som Bauer, Northug og Cologna ser på TDS som et av sesongen store mål, og det er neppe tilfeldig at de tre har forsynt seg grovt av sammenlagtpremiene. Men bak dem igjen dukker det opp nye navn, som normalt ikke anses som de absolutt heteste ski-navnene. Perl, Clara, Gaillard, Kershaw og Jaks tok plassene fra 4. til 8., og viste mye av de allrounder-ferdighetene som FIS har ønsket seg. Alle disse var innenfor skuddhold på pallen da de gikk inn i siste bakke. Mye tyder på at Tour de Ski har bidratt til økt bredde i internasjonal herrelangrenn.
Øvelsesprogrammet vil alltid bli diskutert, og man vil aldri bli helt enige. Tour de France har pågått i over 100 år, og der er det fortsatt tunge debatter rundt trasevalg, antall toppavslutninger og antall kilometre tempo og lagtempo. Men konseptet i TDS med 8 konkurranser over 10-11 dager, fordelt på fristil og klassisk, sprint og kapasitet, er nok satt for godt. Det er mer snakk om detaljer.
Å sette et godt konkurranseprogram er en utfordrende balansegang. En slik tour skal være tøff, for det skal skille i mål. Men ikke så tøff at det skremmer utøvere fra å delta eller at for mange hopper av underveis. Av de 77 som startet herreklassen var det 36 som fullførte, noe som indikerer at mye tøffere bør ikke konkurransen være. En annen balansegang er hvor avgjørende de tidlige etappene skal være. Ifjor fikk FIS på pukkelen av blant annet den norske leiren fordi de mente Northug hadde fått for dårlig betalt for seire og sterke prestasjoner på de 6 første etappene, mens Bauer sparte krefter gjennom å kun vise seg frem siste helg. Men ingen ønsker en tour som i realiteten er avgjort etter 3 etapper. Spenningen må bevares lenge.
Igjen synes jeg FIS traff godt i år. Cologna gikk sterkt på hver eneste etappe, og han samlet bonussekunder nesten ved hver eneste anledning. Det ga ham et tidlig grep, men samtidig vet vi at han trengte det. En Northug i finalen i klassisk sprint ville sannsynligvis gjort avstanden de to imellom så liten at de hadde gått inn i slalombakken samtidig. Tour’en begynner å innta en slik form at ingen kan vinne sammenlagt gjennom prestasjoner på en enkeltetappe (med et mulig unntak for en av de to siste), men det er fullt mulig å tape tour’en på hvilken som helst enkeltdistanse. Det kombinerer spenning og dramatikk. Godt jobbet, Ulvang! Så får man eksperimentere litt med bonussekunder og småendringer i programmet – rammen bør uansett være fast. Skulle jeg ønske meg noe ville det vært en tradisjonell intervallstart på fx. 10km fristil eller klassisk.
Litt kritikk bør det også være rom for, og det går på det tv-tekniske. Jeg synes ikke tv-produksjonene imponerte meg i vesentlig grad, med unntak av de to siste etappene. Klokken forsvant under deler av prologen, og spesielt den etappen var under pari for hva som forventes i 2011. Bedre bilder og flere mellomtider (da tenker jeg ikke på prologen) bør være mulig. Men fremskritt er gjort også her.
Neste år er det en mesterskapsfri sesong, og det betyr at Tour de Ski blir årets høydepunkt for svært mange. Det betyr også at Marit Bjørgen er med, og at andre spisser formen til nyttår fremfor februar. Jeg gleder meg allerede!