by Sidelinjen on 17/02/2010
Det har vært lett å finne ting å kritisere innen norsk langrenn og norske langrennsprestasjoner, men idag er jeg utrolig glad for at Marit Bjørgen endelig fikk betalt for all jobbingen. Bjørgen ødela på mange måter litt for seg selv da hun for alvor ble kjent blant folk flest gjennom 3 gull og 5 medaljer totalt under VM i 1995. Dermed var det opplest og vedtatt at Bjørgen skulle ta Dæhlie-rollen for norsk kvinnelangrenn.
Men Bjørgen ble ingen Dæhlie. Hun møtte motstand fra 2006 av, ble tatt igjen først i sprint og så i distanse, og vant mindre og mindre. Teknisk slet hun, og da er det vanskelig å demme opp når hun møtte teknikere som Kuitunen og Kalla. Fysisk har hun alltid vært bra, men mot jernkvinnen Kowalczyk hadde ikke Bjørgen noe fortrinn der heller. Så de siste sesongene har vi som oftest sett Bjørgen i tårer under de store mesterskapene.
Det ble tårer idag også, men gledestårer. Og det garanterer jeg: Marit Bjørgen var ikke den eneste som gråt en skvett i kveld. Jeg har vondt for å se den nordmannen som ikke unnet Bjørgen gullet på dagens klassiske sprint. Hun har jobbet seg tilbake, lagt en plan der fokus har vært OL og OL alene, og det har funket som bare rakkern. Med to medaljer hvorav et gull er resten av OL en ren bonus. Det er Kowalczyk og finnene som har presset på seg, mens Bjørgen vel vitende om suksess kan stille avslappet til start.
Med en slik opptur tåler vi greit at herrene skuffet en smule i sin sprintfinale. De kommer tilbake i lagsprinten.
by Sidelinjen on 17/02/2010
Morten Pedersen er sportsjournalist i Dagbladet. Det er sikkert ikke så lett. Færre og færre leser hva han og kollegaene skriver, og arbeidsplassene er utrygge. Jeg tilhører de som leser Dagbladet relativt sjeldent, men idag gjorde jeg et unntak. Og på beste kommentatorplass i OL-bilaget slår en side eder og galle mot meg. Denne gangen skal Petter Northug tas.
Det er uklart hva Pedersen mener er verst; om det er Northugs plassering på 15km eller det faktum at Northug ventet en drøy halvtime etter målgang før han snakket med NRK og resten av pressen. Sannsynligvis er det siste. Til tross for fallende leserskare har journalister en tendens til å se seg selv om sola resten av verden går rundt.
Ifølge Pedersen er Northug en dårlig taper, altfor lite ydmyk og ingen stor idrettsmann. I motsetning til Ole Einar Bjørndalen, som sto skolerett etter sin mislykkede åpningsdistanse. At Ole Einar Bjørndalen er en stor idrettsmann er jeg helt enig i. Men alle som har hukommelse som strekker seg litt lengre enn til forrige fredagspils på Tostrupkjelleren vet at heller ikke Bjørndalen opptrer som noen medievenn og solstråle hver gang det butter ham imot. Noe jeg synes han har all mulig rett til.
Northug kan være stor i kjeften, og etter dramatiske målganger har han gitt enkelte berømte sitater. Men å påstå at han mangler ydmykhet tyder på en selektivitet av en annen verden. Dessuten hevder Pedersen at Northug skyldte på skiene. Jeg undrer meg over hvor Pedersen var mandag kveld, eventuelt hvor bevisstheten var. For Northug sa ikke sannheten om skiene sine til norsk presse. Han sa at “skiene ikke var rå”, men i etterkant har det kommet for en dag at de var direkte elendige. Så elendige at de må slipes om.
Pedersen har sikkert sine gode sider, men evnen til å sette seg inn i andres situasjon mangler han. For Northug har 15km vært et gedigent mål lenge. Han ble fratatt muligheten til å gå OL forrige gang, og han får til stadighet høre at han ikke er god nok på intervallstart. Ingen “skikkelig langrennsløper”, liksom. Til tross for at han har den eneste intervallseieren det norske langrennslandslaget har tatt siden 2008. Når han så blir fratatt mulighetene til å vinne dette gullet fordi en smører feilbehandlet skiene så skal han ikke få lov til å fordøye skuffelsen sin privat og innad i langrennsorganisasjonen før han snakker med NRK? Fordi en av de råeste vinnerskallene vi har i Norge trengte en halvtimes tid før han gikk til mikrofonene og kameraene så er han ingen stor idrettsmann men “bare en som er god til å vinne”?
“Ikke akkurat Petter Smart” er overskriften Morten Pedersen valgte. Akkurat det hadde sannsynligvis egnet seg mer som en signatur på Pedersens innlegg enn som en betegnelse på Northug. Heldigvis vil Northug senere i mesterskapet få rikelige anledninger til å vise at mandagen ikke var representativ for hans kapasitet. Mens for Pedersens del er jeg langt mer usikker. Kapasiteten er neppe der.