Fotball interesserer og engasjerer. Jeg tilhører de som følger grundig med på den norske fotballsesongen, ser ganske mange kamper i PL og CL, og gleder meg som en unge til EM og VM. Fotballen har gitt meg mange store opplevelser, minneverdige øyeblikk, store forventninger og iblant noen gedigne nedturer. Men alle deler ikke denne fotballgleden, og enkelte viser en nedlatende holdning ved å forsøke å fremstille fotballen som tåpelig tidtrøye.
“Fotball er 22 tullinger som løper etter en ball. Kan vi ikke bare gi dem hver sin?” er et typisk umorsomt utsagn som viser at man enten ikke forstår eller vil forstå fotball. Jeg forlanger ikke at alle skal like fotball, men det må være mulig å respektere idretten og engasjementet rundt det. Jeg leser ikke lyrikk, men blir det riktig å fremstille lyrikere som halvdumme skribenter som ikke behersker normal setningsoppbygging? Det er ikke nødvendigvis slik at det man ikke selv interesserer seg for er kjedelig, uintelligent eller holder et lavt nivå. Fotballens mange aspekter og betydning fortjener respekt selv om man personlig ikke lar seg glede av spillet på banen.
Men iblant er det fotballens egne som avslører seg like nedlatende som noen av deres kritikere. I desember rakket Arild Stavrum ned på vinteridrettene i et par blogginnlegg på TV2Sporten.no. Bredden var dårlig, nivået internasjonalt fraværende og gullene går for ofte til nordmenn. Akkurat dette med at Norge tok for mange medaljer var åpenbart et problem for Arild Stavrum. Ja, såklart, når Bjørn Dæhlie kan ta 8 OL-gull er dette selvsagt et bevis på at hverken Dæhlie eller konkurrentene hans er spesielt gode. Da er det noe annet med fotball. Når den fantastisk dyktige fotballtreneren Arild Stavrum ikke klarer å holde laget sitt blant de 32 beste i Norge, da er det jaggu meg mange gode norske fotball-lag!! Og Mor Nille er en sten.
Siden midten av desember har Stavrum skrevet et par andre innlegg som åpenbart har interessert svært få lesere, for nå vender han fokuset tilbake på vinteridrettene. Nesten påfallende at en person som er så lite interessert og engasjert i vintersport velger å vie 3 av sine 5 siste blogginnlegg på noe han hverken forstår, interesserer seg for eller respekterer. Like lite som Stavrum overrasket med nye finter da han var aktiv spiller, overrasker han med nye argumenter denne gang. Han gjentar seg selv i at mediene slår opp lite betydningsfulle saker i dekningen av vintersport. For morro skyld sjekket jeg Fedrelandsvennens fotballdekning akkurat nå , og der slås det stort opp at en 38-årig ex-spiller deltok på fire-mot-fire på en Start-trening idag. Mer betydningsfullt enn at Bjørndalens geværer var på avveie en drøy uke før OL?
OL karakteriseres som et utvidet Norges-mesterskap. Vel, datteren min mener at jeg er verdens kjekkeste pappa. Både Stavrum og min datter skal få lov å mene det de gjør, men objektivt sett er det neppe riktig. Sannsynligvis verdens mest kjente idrettsmagasin, Sports Illustrated, er uenige med Stavrum der de vier forsiden i denne Superbowl-uken til nettopp Olympiske Vinterleker. Samme Sports Illustrated kåret forøvrig Johann Olav Koss til Årets Idrettsutøver i 1994. Hittil har jeg tilgode å se en back på Roma få en tilsvarende ære. Ingen ving fra Romsdal heller.
Ingen skal tvinge Arild Stavrum til å like vintersport. Smaken er som baken, og ingen skal behøve å engasjere seg i tv-underholdning som ikke fascinerer dem. Men når man titulerer seg som fotballtrener og har ansvaret for et lag på tredje nivå i et land som sjelden har med lag i internasjonale turneringer når kvalifiseringsrundene er omme, da bør man ligge lavt i kritikken av utøvere som er blant verdens aller ypperste i andre idretter. Eller det generelle nivået disse konkurrer i.
Fotballtreneren Stavrum ledet Skeid en divisjon ned ifjor, og utover noen hundre trofaste suppertere av den fordums storhet var det ingen som brydde seg. Bloggeren Stavrum sliter med å engasjere når han blogger om fotball (vintersport-innlegg nummer en fikk mer enn 45 ganger flere kommentarer enn de to senere fotballinnleggene tilsammen). Er det derfor han igjen argumenterer uten argumenter om idretter han ikke interesserer seg for? Isåfall er det litt trist.
Stavrum skal forøvrig ha kred for sine komikertalenter idet han avslutter sitt blogginnlegg fyllt med harselering og flåserier med en oppfordring om at diskusjonen i kommentarfeltet “holdes på et saklig nivå”. Om komikken er frivillig eller ufrivillig får det bli opp til hver enkelt å mene noe om.
{ 0 comments }