Før helgen sto det enkelte artikler i norsk presse om de økonomiske forskjellene for Håvard Bøkko og Sven Kramer. Sistnevnte har sikret seg en kontrakt med TVM som gir ham 9 millioner i året, mens Bøkko mottar NOK 300.000 fra sin hovedsponsor. Og mens Kramer uttaler at kontraktens størrelse og lengde gir ham ro til å planlegge i årevis fremover, var ikke Peter Mueller helt enig i at denne økonomiske forutsigbarheten var bra. Til VG sa han: “For min del er det bedre å jobbe under litt stress og usikkerhet. Det bringer frem det beste i folk. Slik er toppidrett. Den er preget av usikkerhet, og er aldri fredelig”.
Merkelig nok fikk pipa en annen lyd i løpet av helgen. I Aftenpostens papirutgave mandag sa Mueller at “jeg ønsker å fortsette i Norge, men må også vite hva jeg skal forholde meg til. Jeg kan ikke ta ett år av gangen“. Neivel? Denne usikkerheten som skal skape sultne utøvere, er det ikke like bra for trenere? Det er heller ikke første gangen Mueller snakker om å få forlenget kontrakten sin som utgår etter 2010-sesongen. Også før EM i Hereenveen ymtet han frempå om forlenget kontrakt.
Mueller skal også etter sigende være aktuell for Russland, som hovedtrener fra 2010 til OL på hjemmebane i 2014. Pene 7,5 mill i året skal han isåfall motta hos vår sovende skøytekjempe i øst. Men det gir han gladelig avkall på, bare Norges Skøyteforbund forlenger avtalen som gir ham halvannen million årlig. Oi, som han elsker Norge! Så glad er han for å jobbe i Norge, at han foretrekker 6 millioner over 4 år, fremfor 30 mill i Russland. Litt spesielt når vi vet han uansett er i USA store deler av sommeren uansett, og han farter verden rundt på skøyteløp før og under sesongen. Og når vi bare kan tenke oss hva slags midler han eventuelt får til rådighet som russisk skøytesjef før OL 2014, sammenlignet med striskjorta og havrelefsa i Norges Skøyteforbund, kan man spørre seg om det eksisterer noe reelt russisk tilbud. Eller er det bare et taktisk utspill fra en pratsom og kontraktssyk skøytetrener?
VM bød forøvrig på en flott duell, mellom skøytesportens klare ener Kramer og den like klare toeren Bøkko. Det var stort da Bøkko slo Kramer i parløp på 1500m, og 10.000m-duellen var igjen en underholdende affære. Selvsagt gjorde Bøkko det rette da han forsøkte seg med en 28.4 runde drøyt midtveis, nå vet han hva det koster og Kramer vet at Bøkko har taktomslaget i seg. Flott underholdning, stor idrett.
Jeg er overbevist om at talentet Bøkko er så solid at han vil blomstre under en annen trener også. Med redusert sannsynlighet for tidlig utbrenthet, fordi en annen trener neppe vil være like interessert i at Bøkko skal gå løp enten det er sprint-VM, obskure verdenscup-konkurranser med klart b-stempel eller kretsmesterskap på Gol. (For ikke snakke om at en annen trener kanskje ikke vil spre Bøkkos fokus på samtlige øvelser fra 1000m via lagtempo til 10.000m under OL). Og da risikerer vi heller ikke at Sverre Lunde Pedersen og Hege Bøkko følger strømmen av stagnerte norske skøytetalenter som Wetten, Stordal, Fagerli Rukke, søskenparet Haugli, Odd Borgersen, etc.
Selg Mueller til Russland nå, og finn en trener som kan utvikle både teknikk og styrke hos løperne, og uten å knuse et dusin egg for å lage en liten omelett. For jeg er ikke sikker på at han klarer å fikse den lille omeletten i lengden heller, og møter Bøkko veggen er det “sistemann ut slukker lyset” for norsk skøytesport.
{ 1 trackback }
{ 0 comments… add one now }