Observasjoner, informasjon, meninger og prat om sport

VM så langt har gitt nærmest daglige overraskelser, ihvertfall i forhold til ekspert-prediksjoner og store nasjoner. Slik gruppene var satt opp kunne man se for seg at Frankrike, Argentina, England, Tyskland, Nederland, Italia, Brasil og Spania kunne havnet i hver sin 8delsfinale. Men slik går det neppe. Til det ser gruppeutfallene for annerledes ut, en dag før siste gruppe har avsluttet sin andre runde. Jeg spår følgende 8delsfinaler:

• Uruguay – Korea (eventuelt Nigeria)
• USA – Serbia
• Nederland – Italia
• Brasil – Spania
• Argentina – Mexico
• Tyskland – England (eller Slovenia)
• Paraguay – Japan (eller Danmark)
• Sveits (eller Chile) – Portugal

Eller sagt med andre ord:  Noen av de store nasjonene kommer til å forlate VM tidlig i år.

Så kan man naturligvis undres over hvorvidt Nederland synes det er verre å møte Italia enn Paraguay, all den tid Italia har fremstått svært tannløse dette mesterskapet. Jeg tror likevel at Nederland frykter dem, og med rette. Italia så ikke spesielt skremmende ut i 1982 heller, da de flakset seg videre fra grunnspillet etter tre stk uavgjort mot Peru, Polen og Kamerun. Da tok de først Argentina og så Brasil, og var mesterskapets beste fra det sekund gruppespillet var ferdig. Store nasjoner har en kultur for å være vanskelige å slå når det gjelder som mest.

Med så mange overraskende resultater så langt, skal vi være veldig forsiktige med å se utover 8delsfinalene. Men også her har oppsettet noen interessante twister. Uruguay (eller Sør-Korea) møter vinneren av det som ser ut til å bli USA mot Serbia, og dermed er det duket for en overraskende semifinalist. Og slik det ser ut nå så møter dette laget en av følgende nasjoner: Nederland – Italia, Brasil – Spania.

Fullt så ekstremt ser det ikke ut på nedre tablå, men i skrivende stund ser Argentina – Tyskland (om sistnevnte slår England i 8delsfinalen) ut som en sannsynlig kvartfinale. Mens Paraguay og Portugal kan bli den andre, og isåfall kan en av de to sistnevnte bli årets andre skrell-semifinalist.

En tendens så langt er altså at endel store europeiske nasjoner sliter, en annen er at også de afrikanske deltakerne har prestert relativt svakt. På 13 kamper står de med 1 fattig seier (Ghana – Serbia), 4 uavgjort og 8 tap. Riktignok er ikke alle lag ute av sluttspillkampen, men sjansene for de fleste er relativt små for avansement. Med tanke på at mesterskapet går på det afrikanske kontinentet er dette ganske påfallende. Jeg påpekte riktignok før VM begynte at et mesterskap så langt sør tilsa et klima som ikke nødvendigvis ga andre afrikanske land noen fordel, men støtten fra et afrikansk publikum, vuvuzela-støyen mm. taler for at noen land burde prestert bedre.

Nigeria vant OL-fotballturneringen i 1996, og det ble den gangen spådd afrikansk dominanse fremover. Kamerun hadde i 1990 sjarmert hele verden gjennom å gå til kvartfinale, og i 1994 forsvant Nigeria ut i 8delsfinalen etter tap i ekstraomganger mot finalist Italia. Senegal gikk ut etter ekstraomganger i kvartfianlen i 2002, og var med det det nærmeste Afrika noensinne har vært et lag i semifinalene. Siden den gang har afrikanske spillere tatt store europeiske ligaer med storm, men landslagssuksessene har uteblitt i VM-sammenheng.

Hva skyldes dette?  Her hadde jeg gjerne sett at fx. TV2 kunne hentet inn litt annen fotball-ekspertise enn de vanlige kjennere av norsk og engelsk klubbfotball, fordi temaet fortjener en grundigere belysning enn lettvintheter og raske konklusjoner. Fysikken og ferdighetene er på plass, og det taktiske burde også vært i boks gjennom all erfaringen i europeiske storklubber. Jeg skriver “burde”, for etter kampene så langt er jeg ikke overbevist om at den faktisk er det. Hvordan kan man for eksempel ellers forklare at et Ghana var nærmere tap enn seier mot et Australia som spilte to tredjedeler av kampen med 10 mann?

Min egen teori – og her innrømmer jeg gjerne at jeg spekulerer, og vet for lite – er at fotballen i Afrika er for kaotisk og gjennomsyret av ukultur til at landslagssuksess lar seg dyrke. For mange kokker, for mye søl. Med kokker mener jeg agenter såvel som politiske personer, som begge bruker fotballen som et middel til makt såvel som penger. Det verserer til stadighet historier om trenere som ikke får lønn som avtalt, eller som må betale deler av lønnen tilbake til apparatet rundt fotball-landslagene. Europeiske trenere som Lagerbeck og “Svennis” hentes inn, men på korte engasjementer hvor man ikke har sjanse til å bygge opp hverken en kultur eller sportslig enhet.Spillerne og apparatet rundt jobber for mye for seg selv, og trekker for lite i samlet flokk, mens det svømmer en rekke haier rundt mens de bidrar til uroen istedet for å gjøre sitt til at det trekkes i samme retning. Eller tar jeg fullstendig feil?

Skulle jeg få rett i at 8delsfinalene går uten afrikansk deltakelse håper jeg at TV2 eller andre medier velger å belyse emnet på en måte det fortjener. Heller det enn nok en runde med hvor ille det er at Domenech har blitt sittende så lenge som fransk trener eller engelskmennenes evne til å lage seg problemer. Dessuten hadde det vært interessant med en grundig analyse av suksessfaktoren for sør-amerikansk fotball. I skrivende stund kan det se ut som om samtlige 5 deltakernasjoner avansererer til sluttspillet, og det er ganske oppsiktsvekkende.

{ 1 comment }